Haugensetra – erindringer av Kolbjørn Bråten

Haugensetra – erindringer av Kolbjørn Bråten

Det er en flott sommerdag ved St. Hans-tider med strålende sol på Haugaplassene i Nes. Flyttedagen til stølen er kommet.  Veien inn til Langsetra på Buvasstølan ligger foran folk og fe. I det følget som har lagt ut på stølsveien er det en førstereisgutt. Gutten heter Kolbjørn Bråten,er ni og et halvt år og skal til seters, ikke for å gjøre seg feit, men for å være gjetergutt, eller gjeslegut på Halling, for første gang. Året er 1942, det er krig i Norge, men rutinene på Haugen går sin vante gang.

I Nesboka av John Rønningen fra 1981 er blant annet beskrevet gamle regler for seterdrift i kommunen. Ved overgangen fra 1920 tallet til 1930 åra heter det:

Nesten alle bruk i bygda hadde både heimstøl og langstøl, og de gamle regler om flytting på bestemte dager ble strengt håndhevd. Man holdt seg fremdeles til en beitekontrakt som ble opprettet mellom 30 grunneiere i Nes Nordmark i 1842. Her het det blant annet at ingen måtte sende flere dyr på beite en det antall de kunne vinterfø på gården. Den enkelte grunneier kunne selv bestemme når heimseteren skulle tas i bruk på forsommeren, men lagseteren kunne ingen flytte til før 7. juli. Og langseteren skulle fraflyttes senest innen 14 dager etter korsmesse som var den 2. september. Grunneierne voktet på hverandre, og det var sjelden at noen våget å bryte reglene.

Følget som hadde begitt seg ut på stølsturen denne tidlige morgenen besto av 6-7 melkekyr, en okse og ei kvige samt noen kalver (2 kuer til, kom opp på setra senere).  Hester var lastet opp med kløv, og folket på gården, samt gutten  Kolbjørn, hadde en lang og slitsom dag foran seg.  Kuene tilhørte 3 ulike gårder;  Øvre og Nedre Haugen – og Bråten.

De går om heimstølen, Møne, som ligger oppe i lia høyt over Nordre Todalsvatnet. Som vanlig går turen direkte og uten stopp videre innover mot Buvasstølan og langsetra.  Heimstølen ble brukt på hjemveien om høsten. Da var det et lengre opphold her. Vanligvis ca. 3 uker, avhengig av beiteforholdene nede i bygda.

Stien til fjells går videre over Ruglesteinhøgda  (som bar sitt navn med rette, minnes Kolbjørn) og Fiskebekken. Det kviles på Fjellset. Her blir kløven tatt av hestene, og både folk og dyr får seg en lang og god pause. Stien videre over fjellet går om Fjellstølen og frem til langstølen, Haugensetra.

På Haugensetra denne sommeren er det som vanlig Anne Haugen som er sjef og budeie. Anne, født Arnesdatter Uthallen, er enke etter Jens Hanssen Haugen, gårdbrukeren på Øvre Haugen (B.nr. 70 G.nr. 12), som døde allerede i 1925.

På denne tiden var det en slektning av Anne, Amund Hanssen Haugen, som eide både gården og begge stølene ettersom enken Anne solgte disse til Amund for kr. 500,- i 1928. Amund var emigrert til Amerika i 1882, men kom ofte tilbake til Hallingdal. Han hadde tydeligvis kommet godt ut av det i Amerika, og brukte mye av det han hadde tjent på både gården og stølene. Annes sønn, Hans Haugen, overtar på 1940 tallet både gård og støler. I dag er det Hans sin datter Anne Grete som er eier.

Haugen på Haugaplassen og stølene er beskrevet i boka Gards- og Slektshistorie for Nes i Hallingdal, Nesfjedingen C av Terje Østmo. Første gang stølene blir nevnt her er at i 1821 blir en som heter Halvor Tykjesen klaga til Forlikskommisjonen av presten Gotwaldt fordi han «beboer og bruker plassen Haugen med tilhørende støler beliggende under og hørende til  Præstgaarden » til enten å motta ny bygselseddel eller å vike fra plassen. (Haugensetra er nok mye, mye eldre, men kilder til dette er ikke funnet.)

På Haugensetra gikk livet sin vante gang. Det hadde kommet til enda noen kuer, denne gangen fra Krusedokken, og som vanlig ble det kinnet smør, kokt prim og laget kvitost og selvsagt rømme. Her var det viktig å holde orden på hva som ble laget av melka fra kuene tilhørende hver enkelt gård.

Eneste vei til bygda var den som ble benyttet på seterturen opp, så det å få produktene til bygds måtte gå samme veien ned. Karfolket på gårdene var hjemme på gården i bygda hele sommeren og de kom innimellom innover med kløvhester for å levere ferske matvarer og for å bringe sin gårds stølsprodukter til bygds. Dette var eneste måten å få omsatt produktene og få inntekter fra seterdriften.

Rømmen ble stort sett benyttet på stølen. Det kom innimellom noen få folk for å kjøpe seterprodukter. Blant annet minnes Kolbjørn at det kom folk fra Rivup for å kjøpe rømme.

Det ble dramatikk på Haugensetra sommeren 1942.  En dag litt ut på sommeren glir Anne på en steinhelle og skader kneet sitt stygt. Hun klarer ikke å gå på benet. Nå er det 9 åringen Kolbjørn må trå til. Han melker alle de 9 kyrne alene. Etter hvert blir det ordnet med noe hjelp fra de andre setrene på Buvasstølan . Blant annet kommer Blingsmo og Tolpinrud til hjelp. Anne må bli på setra resten av sommeren. Hun kan være med på å separere melka, koke prim og lage kvitost, men gå i fjøset går ikke.  Det er Kolbjørn som må dra det tyngste lasset. Når sommeren er på hell og det er tid for hjemturen, får Haugenfolket låne en damesadel og Anne får ri på denne hjemover.

Kolbjørn, ni og et halvt år, har både vært gjeslegut og «budeie» det første av de til sammen fem åra han var på Haugensetra, frem til 1946. Det første året minnes han at lønna var kr. 30,- for hele sommeren.

Bilder:

Sommeren 1942 – 3 bilder fra Haugensetra

Bilde 1: Haugensetra sommeren 1942. Det er Kolbjørn og Anne som holder hesten. Kolbjørns tante, Maria, står til venstre. De to siste er Åse og Arne Arnesen. (slektninger på besøk)

(Foto fra Kolbjørn Bråten)

 

Bilde 2: Kolbjørn og Anne helt til Venstre. Så følger: Åse Arnesen, Hans Haugens kone Kristi , og Kolbjørns søster Maria.  Helt til høyre Hans Haugen, Anne sin sønn.

(Foto fra Kolbjørn Bråten)

 

Bilde 3: Foran fra venstre.  Åse, Kristi, og Anne. Bak: Anne, Kolbjørn og Maria. Se for øvrig tekst på bilde 1 og 2.

(Foto fra Kolbjørn Bråten)

 

Anne Haugen

Bilde 4: Anne Haugen var født 27. juli 1885. Hun døde 8. desember 1969, 84 år gammel. Anne Haugen var budeie på Haugensetra sammenhengende i 37 år frem til sommeren 1968. Bilde er tatt sommeren 1968 i døra på seterbua  på Haugensetra og viser ei sterk dame med ansikt og hender preget av et langt arbeidsliv.

Med korte avbrekk, etter 1968, var det Kristi og Hans Haugen som sto for seterdrift på Haugensetra frem til 1973.

 

Kristi og Hans Haugen utenfor Haugensetra

Bilde 5: Annes sønn, Hans, var født i 1914. Han tar altså over både gård og støler på 1940 tallet. Han gifter seg i 1949 med Kristi, født. Øen  i 1911.   Hans døde i 1976 og Kristi gikk bort i 2003. Datteren, Anne Grete, eier nå både gården og Haugensetra. Adresse nå er Sætervegen 20.

 

Møne

Bilde 6: Heimstølen Møne slik det ser ut i dag. Amund Haugen er eier.

 

Kolbjørn Bråten

Bilde 7: Kolbjørn Bråten, f. 1933 bor nå i Markvegen i Nesbyen. Han er som et «levende leksikon» når det gjelder kilde for Nes Østmark spesielt og for Buvasstølane i særdeleshet.

 

BSLL ønsker å dokumentere mer fra stølslivet på Buvasstølan. Vi etterlyser bidrag, informasjon og gjerne bilder.

Innsendt av Annar Skjegstad

 

 

Buvasstølan sti- og løypelag
Sunne fjellopplevelser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *