Kjære Kikkan!
Det var med vantro og sorg jeg i dag mottok budskapet om din bortgang.
Jeg kjenner på et stort savn og en stigende uro over at en som har satt varige minner hos meg har gått bort så altfor tidlig!
Fra jeg var liten gutt og var med min far som skulle flytte gamlestua fra Engene på Gol og opp på Buvatn har jeg kjent deg. Vi bodde på fjellstua ved flere anledninger under byggeprosessen som p.g.a. min fars begrensede midler sverget til selvbyggermetoden.
Du var en ungdom den gangen og jeg husker flere episoder som gjorde at jeg så opp til deg som et forbilde! Spesielt husker jeg at du en gang kom på døra med bøttevis av tryte som du hadde fått på garn. Jeg hadde aldri sett så mye fisk!
Du skjønte sikkert at det ble en stor jobb å rense all fisken som skulle serveres gjestene på fjellstua til middag. At det derfor ble litt svinn av fangsten på vei til kjøkkenet passet deg nok godt! Vi hadde tryte til middag hele den uka! ….., ingen ting måtte jo gå til spille!
Senere og kanskje mere ikonisk er dine opptredener under Hugarhaugrennet som jeg husker med et stort smil. Med tandemski, gammel flygerhjelm i skinn og den ikoniske strikkefrakken er det mangt et humoristisk bilde som har festet seg. Du er for meg synonymt med Buvatn og minner om utallige episoder har brent seg fast.
I likhet med dine foreldre som trofast slet sine dager på Buvasstølan minnes jeg godt den tiden du måtte bistå dine foreldre med driften av fjellstua. Du og familien din var en institusjon for oss som ferierte! Med et evigvarende byggeprosjekt ble det jo slik at alle ferier ble tilbragt på Buvatn. Turister kom med bussen fra bygda sammen med mat og post to ganger i uka, så en tur til Nes var eksotisk! Med tiden opphørte driften av fjellstua, men du og din familie var støtt både å se og høre. Fjellstua ble brukt og åpnet for oss i grenda ved viktige begivenheter og således har nye generasjoner blitt kjent med deg og har sine minner. I alle år har du vært en ildsjel og må vel med rette kunne kalles Hallingdals største loddselger!
For meg som bare har kjent deg som Kikkan var ditt fulle navn meg ukjent lenge, slik det sikkert har vært for mange. Nå som du er borte sitter jeg igjen med følelsen av at det blir tomt på Buvastølan!
Mine tanker går til din nærmeste familie.
Måtte du hvile i fred!
Tomas E. Hansen
Styreleder Buvasstølan sti og løypelag
