Vassfarvegen – Vegen fra Nesbyen til Fjellstua

Vassfarvegen – Vegen fra Nesbyen til Fjellstua (Engene Fjellstue.*)

Av Annar Skjegstad

 

  1. Innledning
  2. Fra Nesbyen til Todalen/ Todalsdammen
  3. Fra Todalen til Vardevollen/ Langevassenden
  4. Langevassenden til Fjellstua
  5. Oppsummering

 

  1. Innledning

Har du noen gang tenkt på Vassfarvegens opprinnelse?  I dag kjører vi helt frem til våre hytter på Buvatn eller rettere Buvasstølan som er den riktige betegnelsen på vårt område.

De første som tok i bruk området for seterdrift gikk hele vegen fra bygda. De som kom om Langevatn rodde både dette vatnet og Buvatn før de kunne gå opp lia til sine setre. Dyra som skulle til fjells måtte selvsagt gå stien også dette stykket av vegen. Se: Historiske Buvasstølan, «Erindringer fra stølslivet på Gangårdsvollen.»

*) Engene Fjellstue / Fjellstua. Begge disse navnene er og var benyttet. Det navnet familien alltid har brukt og ganske mange folk øvrig benyttet var Fjellstua. Derfor har også jeg valgt å benytte dette navnet.

Vi håper at denne artikkelen vil spore mange til å gi oss ytterligere informasjon om vegen og opparbeidelsen av denne. Bilder og opplysninger om bussruter, busser og folk involvert, er alltid av interesse.

 Ta kontakt via vår hjemmeside: buvatn.no. / post@buvatn.no. En personlig prat på telefonen er både hyggelig og nyttig. Ring gjerne min mobil på 907 99 871 (Annar Skjegstad)

 

 I 2008 utgav Nes Historielag boka «LANGS KONGEVEG OG BYGDEVEG I NES» Vi har fått tillatelse til å gjengi opplysninger om Vassfarvegen fra denne boka. Det som er avskrift fra denne boka er i Kursiv

 

  1. Fra Nesbyen til Todalen

Det første stykket / Austebakkene:

I boka, Langs Kongeveg og Bygdeveg i Nes, beskrives blant annet Vassfarvegen. Ikke minst det første stykket opp den bratteste delen opp mot Paddedokk. (Dette er like nedenfor nåværende miljøstasjon og veidelet mot Tonmarka.

Leif Toengen er forfatteren til kapitlet om Vassfarvegen i denne boka.  Den aller første biten av det som etter hvert skulle bli Vassfarvegen var Leif sin skoleveg på 1930 tallet. Han skriver:

«Så til sjølve vegen, et tilbakeblikk til før krigsåra. Vegen opp fra Nes opp Auståsen tok av fra nåværende Tøllemovegen, over jernbanelinja like sør for nåværende Oslo Energi – tomt. (Når jeg skriver «nå» ellet «nåværende», refererer det til nyere tid, rundt årtusenskiftet.) Ei gutu førte gjennom Dokken-grenda opp til Hakarasten. Ved østenden av guto var bebyggelsen slutt. Stedet akkurat her ble kalt Hakarasten.. Dette var ei åpen slette som ble brukt til tømmerleggje.

Ved Hakarasten begynte bakkene. Vegen gikk derfra stort sett uten altfor lange og brå svinger, rettest mulig opp til toppen, Paddedokk.  Denne vegen var ikke kjørbar med bil.

Deler av denne vegen ble forandret en gang på 30 tallet og ble nå kjørbar med bil.

 

Leif Toengen fortsetter: Den nye vegen fulgte nok stort sett samme trasé som den gamle fra Hakarasten opp til Elligbråten. Herfra gikk vegen nesten rett opp lia til  Paddedokk.

(Ellingbråten ligger omtrent halvveis mellom der Vassfarvegen nå starter (Briskebyn og den neset 360 graders svingen på nåværende vei nedenfor Paddedokk.)

Leif fortsetter: En helt ny veg mellom Briskebyen og Ellingbråten ble åpnet i 1992. Den ble bygget videre til Paddedokk og åpnet i 1994. Hele denne nye vege Briskebyen – Paddedokk fikk fast dekke. I forhold til de gamle vegene, ble den nye lagt i en stor sløyfe atskillig lengre sør og den har bare en stor sving. (Dette er den nesten 360 graders svingen som benyttes nå.)

«Det skal finnes et bilde fra Ellingbråten fra 1933 som viser en arbeidsgjeng.» Noen som kjenner til dette bildet?

 

Paddedokk og Videre mot Nes Østmark

Det er vel kanskje her Vassfarvegen egentlig begynner.

Leif Thoengen fortsetter: Under krigen ble det noe økt setertrafikk, men behov for utbedring av kjerrevegen. Det ble gjort mye dugnadsarbeid. Etter krigen ble det på noen strekninger økning i trafikken på grunn av begynnende arbeid med Holslinjen og høyspent gata. Dette berørte vegen mellom Paddedokk og Todalen. Det førte også til at det ble bygd ny bru*) over Todøla ved Toengen (Todalsdammen) som erstattet den gamle brua som bare hadde trebjelker. Nå fikk den stålbjelker og kunne, med det forseres tryggere med bil.

Undertegnede har fått opplysninger som sier at brua ble bygget i 1949 / 50.

Veien mellom Paddedokk og Todalen har ikke hatt spesielt omfattende omlegginger. Den har heile tida gått om Trytetjern, Svinebekk Sjåheimhøgda, Dambakkene, Todalsdammen til Todalen.

 

Todals ruta

Helge Hermundsgård startet bilrute på strekningen, og i 1947 gikk denne til Todalen. Det ble kjørt rutebil til forskjellige stølsgrender i Nes på sommertid. Her er rutebilen til Helge Hermundsgård.. Han brukte en lastebil som var påsatt høge lemmer med vindusåpninger fra starten av.

 

Bildet er fra Hallingdal Museum sitt arkiv. Todalsruta 1947


3. Fra Todalen til Vardevollen / Langvassenden

Tilbake til boka Langs Kongeveg og Bygdeveg i Nes og forfatter Ola Thoengen:

Etter Todalen og innover ble det etter hvert omfattende omlegginger av vegen. Mellom Todalen og Vardan, Vardevollen, ble vegen med tida lagt i tre helt forskjellige traseer. Den første vegen, fra krigsåra og før, var kjerreveg som i store trekk fulgte sørsiden av bekken (Todalsbekken) opp til Vardevollen. Den var bratt. Kvaliteten var ujevn, fra god til temmelig vanskelig. Fra 1948 ble det påbegynt ny veg mellom Todalen og Vardevollen.  Det var en helt ny trase som ikke berørte den gamle vegen. Den ble lagt noe lengere sør, og ble fullt kjørbar med bil. Denne vegen ble noe lengere, men mindre bratt, og mer bekvem å ferdes på.

I 1980 åra ble enda en trase vei mellom Todalen og Vardevollen. Dette var en del av avtalen med Nes kommune om å få veien opprustet til fylkesveistandard og etter hvert overtatt av kommunen. Denne, som er den veien vi nå kjører på, ble mye lengere, men med mye bedre fremkommelighet. Alle disse tre veiene møtes på Vardevollen og følger videre innover i samme trase.

Ola fortsetter: Nøyaktig når strekningen Vardevollen til Langvassenden var ferdig, er litt usikkert. Med bilde av rutebilen ved Langvassenden i mars 1952 viser at vegen må ha vært kjørbar før den tid.

Like før Langvassenden var det myrlendt og bløtt, og til tider ikke helt enkelt å passere.

Fra Langvassenden var det slutt på kjerrevegen, og herfra var det to muligheter: Gå langs land eller ro. Det var mange som hadde egen båt i Langevatnet.

Langevatn, Nes Østmark

Bildet er fra Hallingdal Museum sitt arkiv.
Bildet er fra 1940. Legg merke til at det står en hestekjerre helt til høyre.

Dame i båt

Bildet er fra Hallingdal Museum sitt arkiv.
Helt fram til 1954 ble det rodd over Langevatnet og Buvatnet.
Dette var også fra før bilvegen kom fram til Langevassenden.
Dette er bl.a. omtalt i artikkel som finnes på vår hjemmeside.
Gå inn på Historiske Buvsstølan. «Erindringer om Stølslivet på Gangårdsvollen»

 

Rutebil ved Langevassenden

Fra mars 1952 (Påsken?) Nå er det veg til Langevassenden.
Bildet er fra Hallingdal Museum sitt arkiv.

 

Bil

Bildet er fra Hallingdal Museum sitt arkiv. Årstall ukjent.
Medlemmer av Kvarteig familien.
Det ble parkert langs nåværende veg og rodd over Langevatnet, til Langevasstølan, på vei til Storeli og Kvarteig stølene.

 

4. Fra Langevassenden til Fjellstua / Snuplassen på Tolpinrudvollen

Det var stor diskusjon om på hvilken side av Langevatnet vegen skulle fremføres. Og fortsatt mangler mye informasjon om denne veistrekningen.

Det var nok de store skogeierne langs vatnet som trakk det lengste strået og fikk vegen på sin side av vatnet.

Jeg føler meg, som tidligere nevnt, ganske sikke på at det fortsatt finnes skriftlige kilder og ikke minst levende mennesker som sitter inne med opplysninger. Her både håper jeg og forventer jeg at mer informasjon skal dukke opp etter hvert.

 

I midlertid eksisterer det en regnskapsbok som forteller ganske mye.

Regnskapet i denne boka starter i august 1953. Alle grunneiere på Buvasstølan har betalt inn et bidrag på alt fra kr. 300.- til 5500.-. Til sammen ble det innbetalt ca. kr. 12000.- Nes Kommune betaler også inn et beløp på kr. 7000.- (Et beløp som senere er tilbakebetalt.) To ganger i 1953 opptas det et lån i Nes Sparebank på til sammen kr 12500.- (Dette beløpet blir også tilbakebetalt.)

Regnskapsboka forteller videre hvem som sto for bygginga langs Langevatnet, nemlig Nes Bulldoserdrift. Nes Bulldoserdrift får, 2. november 1953, utbetalt kr. 9000.- Dette firma får også kr. 5000.- utbetalt den 5. desember 1953. Et sluttoppgjør fra 6. august 1954 på kr 10295.- gjør at de tilsammen fikk Kr. 24295.- for sin del av jobben.

Dugnad, både frivillig og pålagt ser ut til å være en stor del av finansieringa, drift og vedlikehold av vegen. Her følger et eksempel:

På et møte i september 1966 blir det besluttet at alle berørte skal utføre en dags arbeide på vegen. De som ikke kunne, eller ville, sette av en dag måtte betale et beløp på Kr. 40.- til veglaget. Det var mange, alt for mange, som betalte kr. 40.-. Kun 7 grunneiere møtte opp til dugnaden den avtalte dagen, 17. oktober 1966.

 

Det ble holdt et møte på Fjellstua 7. januar 1967. Her lyder det:

Møte hos Knut Engene besluttet å innkreve veiavgiften (Dugnadsbeløpet) til påske, da vi går ut fra å treffe de fleste når trafikken begynner.

Årsavgift:

Første gang det nevnes en årlig veiavgift er på et møte på Fjellstua i august 1968. her vedtas det at hytteeiere skal betale kr 20.- og at setereiere og Engene Fjellstue skal betale kr. 40.- Avgiften dekker vegstykket fra krysset nede ved Bangsvegen / Buvatn og opp til Fjellstua og Snuplassen på Tolpinrudvollen.

 

 Offisiell åpning:

Åpning av veien mellom Nes og Buvatn. Innsender: Helen Klavestad

Åpningen av vegen fram til Fjellstua 4. juli 1954. Bildet er tatt foran inngangen på Fjellstua

Vi har klart å finne navn på de fleste på dette bildet. Noen navn mangler og noen er litt usikre.  (De i rødt.)

  1. Anders Bråten, Veme. Sokna Bulldoserlag (Eier av Gnr. 77. Bnr. 9 på Buvatn i 1954.)
  2. Helge Hermundsgård, Nesbyen.
  3. Knut Svenkerud.
  4. Guttorm Tolpinrud.
  5. Hans Haugen. Nesbyen.
  6. Thor Klevjer, Hytteeier
  7. Alf Torseng, Veme. Sokna Bulldoserlag. Skytebas.
  8. Knut Bottolvsletten, Nesbyen
  9. Kari Engene
  10. Karoline Bottolvsletten, Nesbyen
  11. Olav Thoresen
  12. Knut Engene
  13. Ole Blingsmo
  14. Elling Lian, Nesbyen. Lærer

16.

  1. Jens Viig. Skogeier, Drammen)
  2. Arne Haukedalen, Sokna. Sokna Bulldoserlag
  3. Olaf Lystad
  4. Terje Klevjer, 8 år gammel

NB: Det fremgår av regnskapsbøker at Nes Bulldoserdrift har fått betaling for opparbeidelse av vegen. Samtidig er det Sokne Bulldoserlag som er representert på dette bildet.

(Muligens er veistykkene de to firmaene opparbeidet er byttet om på. Nes Bulldoserdrift langs Langevatnet og Sokna Bulldoserlag var de som opparbeidet vegen opp mot Engene)

 

5. Oppsummering

Det har vært svært vanskelig å finne opplysninger om vegens opprinnelse, men boka «LANGS KONGEVEG OG BYGDEVEG I NES» som Nes Historielag utgav i 2008 og ikke minst forfatteren av kapitlet i boka om Vassfarvegen Ola Thoengen har vært til stor hjelp.

Vi håper det finnes noen som kan gi utfyllende opplysninger. Ta kontakt på E-post: post.buvatn.no. eller ta en telefon til meg 907 99 871. (Annar Skjegstad)

På vår hjemmeside, www.buvatn.no finnes flere artikler om veger i vårt område. Se: Historiske Buvasstølan.

Vegstykket fra der Buvasstølvegen går opp mot Fjellstua, nå Bangsvegen, til Valdreslibekken/Oppland fylke står omtalt i egen artikkel. «Veglaget – Buvatn . Slettan – Valdreslibekken»

3 rettsinstanser
På hjemmesiden finner du også en artikkel om Vassfarvegen og endelig dom i Høyesterett. «Vassfarvegen – en lang historie – også i rettssystemet.»

 

juni 2018

Annar Skjegstad

Buvasstølan sti- og løypelag
Sunne fjellopplevelser

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.